Piemontevinene
Nebbiolo:
Favorittdruen til undertegnende uten tvil!
Nebbiolodruen har fått tilnavnet av det italienske ordet " Nebbia" som betyr tåke. Med denne druen produseres noen av verdens beste og mest ettertraktede viner i Langhe dalen, nærmere bestemt rundt Barolo og Barabersco by.
Druen har et høyt innhold av syre og tanniner. Nøysom produksjon og lagring gjør at man får en meget robust, intens og krevende vin.
Prestisjevinene laget av Nebbiolodruen er Barolo og Barbaresco og toppvinene her igjen lages av de beste druene fra deres beste vinmark. Disse vinene kalles enkeltmarksviner.
Aromaen som kjennetegner en god Nebbiolo er røde syrlige bær, fioler, anis, trøfler og skogsbunn. En meget kompleks og intens vin.
Den tradisjonelle skolen:
Konservatisme og individualisme har alltid gått hånd i hånd blant Langhes mange vinhus til den dag i dag.
Erfaringer og små hemmeligheter har gått i arv fra far til sønn.
Maserasjonen varte ofte i flere måneder og fatlagringen kunne strekke seg til helt opp til 10-15 år.
Denne behandlingen var ikke uten risiko, og som regel var det bare de beste årgangene som ikke mistet frukt, struktur og en balansert tanniner.
Den første modernistbølgen:
1960 årene var vanskilge tider for Piemontevin og prisene var svært lave.
Den nå avdøde Renato Ratti var den første til å innse at det måtte radikale endringer til hvis man kunne selge sin Barolo til en anstendig pris.
I løpet av 60 og 70-årene utviklet han en metode der han satte ned maserasjonstiden til ca 10-12 dager og lot gjæringen foregå på beholdere av rustfritt stål.
Fatlagringen ble radikalt kortere.
Det samlede resultat var en mildere og fruktigere Barolo med bedre balansert struktur, tanniner og syre.
Den andre modernistbølgen:
I starten av 1980-årene begynte begynte mindre Baroloprodusenter som F.eks. Altare, Clerico, Sandrone og Scavino å lage viner som i enda større grad imøtekom den internasjonalesmak. Mildere, og mer tilgjengelige viner. Det ble og blir i større grad brukt mindre og nye eikefat(fransk eik) som også gjør at nebbiolovinene fikk en mørkere farge av uforklarlige årsaker.
På 1990-tallet gikk det rykter om at det ble tilsatt andre druetyper for og få den perfekte farge.
Uansett så ble disse vinene en stor suksess og en rekke produsenter gikk samme vei og tok i bruk de nye gjærings og maserasjonstankene for å løse fargeproblemet, smak og aroma uten og tilsette andre druetyper.
Barolo, vinens konge:
Dyp rød farge. Behagelig tørr, komplett, varm og kraftig i smak. En kompleks, rik og harmonisk aroma fylt med vanilje, kardemomme, grønn pepper og krydder.
Med sitt høye tannininnhold kan denne vinen være ekstremt lagringsdyktig.
Ikke rart dette er undertegnenes nr 1 vin?
Barolo kan kun lages av vindruen Nebbiolo, og av de ulike kloningene av druen (Michet, Lampia og Rosé). Vinen må ha et minimum alkoholinnhold på 12,5 volumprosent, og den ferdige vinen må holde minimum 13 prosent. Vinen kan ikke legges for salg før etter måneders lagring, etter første januar i året etter innhøstingen av druene, hvorav 12 måneder må være på trefat. Etter 48 måneders lagring, hvorav 24 på trefat, kan vinen få betegnelsen «Riserva».
Flagskipet til produsentene er ofte enkeltmarkvin (dvs druer kun fra den beste vinmarken ) og får stedsnavnet som tilnavn. De andre Baroloene blir laget av annen sortering fra forskjellige vinmarker.
Totalt 11 kommuner har rett til å produsere Barolo. Blant disse er Barolo, La Morra, Castiglione Falletto, Monforte og Serralunga d’Alba de viktigste.
La Morra og Barolo:
Vinene fra La Morra og Barolo er i utgangspunktet lettere, fruktigere, mer elegante og karaftigere aroma enn de andre Barolokommunene.
De er forførende og delikate viner som gir deg en smaksforestilling av jorbær, bringebær, sopp, skogbunn, mynte, tobakk og trøfler.
Trenger jeg si mer:)?
Serralunga d'Alba
Disse Baroloene er kraftigere og noe mørkere i smak og aroma med mye tanniner som gjør at disse vinene bør lagres endel år for og få ut vinens fantastiske potensiale.
Unn deg opplevelsen av røde bær, blomster, tjære, lær, tobakk, skogbunn, sopp, trøfler, kamfer, mynte, fennikel og lakris.
Her snakker vi en helaftens krevende forestilling. og det koster deretter...:)
Barolo en kompleks vin med harde tanniner, noe som gjør vinen ekstremt lagringsdyktig. Særlig viner fra tradisjonalistene bør lagres lenge før de kan nytes. En stor vin fra en suveren årgang vil normalt være drikkeklar etter 5 år, men bør da luftes et par timer før den drikkes. Den vil ikke nå sin store høyde før etter 10 år og er på topp etter 15 til 20 år. De neste 10 årene er vinen definitivt på nedtur, og kun ekstremt gode viner kan drikkes etter passerte 30 år.
Generell årgangsoversikt:
-1994 Kald og våt September resulterte en dårlig modning. Drikk nå.
-1995 Variabel modning. Drikk nå.
-1996 Fantastisk, full av syre og tanniner. Trengte tid til utvikling. Drikk nå-2026
-1997 Suveren,frodig og deilig fruktig men ingen struktur for lagring. Drikk nå
-1998 Mellomsjiktet. Attraktiv. Drikk nå
-1999 Klassisk Barolo med fantastisk kropp og balanse. Drikk nå-2019
-2000 Noen eksperter mener fantastisk, andre sier overvurdert. Varmt vær førte til fyldige, fruktige viner. Drikk nå
-2001 Fantastisk med flott struktur og balanse. Drikk nå-2029
-2002 Kaldt,mye regn og hagel ved innhøsting. Drikk nå
-2003 Varmt år. Høyt alkoholinnhold.Lite syre. Drikk Nå
-2004 Superb! God struktur og klassisk balanse. Drikk 2010-2035
-2005 God men utfordrende og varierende.Medium kropp og tanniner. Drikk nå-2020
Barbaresco:
Også kalt vinens dronning lages også på kun Nebbiolodruer og produseres i områdene rundt Barabaresco og Neive.
Vinmarkene i Barbaresco og Neive ligger noe lavere enn Barolo, og jordsmonnet er også noe forskjellig. Vinene blir derfor noe mindre kraftig og mer silkemyk.
Kvalitetskravene gjør at Barbaresco skal lagres på fat minst ett år, deretter på flaske minst ett år til.
Flagskipet til produsentene er som med Barolo, enkeltmarkvin. (dvs druer kun fra den beste vinmarken )og får stedsnavnet som tilnavn. De andre Barbarescoene blir laget av annen sortering fra forskjellige vinmarker.
Barbera:
Omtrent halvparten av all vin som produseres i Piemonte er Barbera viner. En svært populær drue som har lite tanniner og høyt syrenivå.
Svært fruktige, saftige og lette å like og de får tilnavnet etter produksjonessted med Barbera d'alba, Barbera d'asti og Barbera d'monferrato som de mest kjente.
Lagres de på fat i 12 måneder får de betegnelsen " superiore". Aromamessig kan man forvente seg rikelig med røde bær som kirsebær, rips og bringebær med innslag av krydder og jord.
Dolcetto:
Dolcettodruen er hverdagsvinen nr 1 i Piemonte.
Denne druen er den første som høstes inn fordi den modner tidlig og blir ofte plukket allerede i August.
Den har lav syre, endel tanniner og stor fruktighet som gjør Dolcettoen myk og behagelig. Aromaene går ofte i retning av mørke bær, blå plommer og solbær.
En ukomplisert og behagelig vin, og også her får vinen tilnavn etter stedsnavn.
Langhe Nebbiolo:
Her finner vi enten blandingsdruer med hovedvekt på Nebbiolo eller rene nebbioloer som ikke oppfyller alle krav til en ekte Barolo eller Barbaresco.
Det kan være fordi vinstokkene er for unge, annen eller tredje sortering av druene, kort lagringstid eller at man tapper på flaske før de kan bli Barolo eller Barbaresco.
Ofte et svært godt kjøp!
Langhe rosso:
Langhe rosso har mindre krav til druemateriale og tillater innblanding av flere druetyper.
De mest vanlige druetypeblandingene er Nebbiolo, Barbera, Dolcetto og den mindre kjente druen Freisa.
Langhe rosso blir en enklere vin men samme fruktighet og og friskhet.
|
